Oberst Kurz (Marlon Brando) starter sin egen krig i Vietnam i en av filmhistoriens beste krigsfilmer, ja en av de mest anerkjente filmer overhodet!
Francis Ford Coppolas epos om Vietnam-krigens redsler har stått igjen som en av de største og beste krigsfilmene som noen gang har blitt lagd. Når Kaptein Kurtz (Marlon Brando) forsvinner sporløst inn i den Vietnamesiske jungelen, blir offiseren Willard tilkalt for å eliminere ham. Det går rykter om at Kurtz har blitt gal, og at han nå leder en tropp med gerilja-soldater. Med en liten gruppe likesinnede drar Willard ut i jungelen for å finne Kurtz.
Ikke bare har Apocalypse Now stått igjen som en av de store krigsfilmene, men den har også blitt legendarisk for sin utrolig trøblete produksjon. Marlon Brando var ekstremt vanskelig å jobbe med, Martin Sheen fikk et hjerteattakk ute i jungelen og de filmet midt i en av de verste krigssonene i Filippinene. Coppola har senere blitt sitert med: "This film is not about the Vietnam-war, it is the Vietnam-war”. Dette er ikke bare en krigsfilm, eller et budskap om krigens redsler, men en skildring av det rene helvetet.
Det er litteraturuke Drammen. Apokalypse nå! er valgt som høstens bokadapsjon og er basert på Joseph Conrads roman Mørkets hjerte (Heart of Darkness)
Romanen som Apocalypse Now var basert på; Heart Of Darkness blir regnet som en av de definerende verkene i vestlig litteraturhistorie. Den skildrer eventyreren Marlowe, som drar inn i mørkeste Afrika under kolonitiden. Marlowe får høre om den mystiske Kurtz, som blir dyrket som en gud av de innfødte. Marlowes møte med Kurtz får han til å innse hvordan de mørkeste sidene av menneskeheten har blitt vekket med møtet med den ville og ubarmhjertige naturen. Ikke at de innfødte er mer onde enn kolonistene, men de er nærmere en eksistensiell sannhet. Universet er brutalt og ubarmhjertig og møtet med jungelen får Kurtz til å innse hva slags mørke som finnes i menneskene.
Selv om Apocalypse Now og Heart Of Darkness er satt i to forskjellige verdensdeler og tidsperioder, handler begge om det "siviliserte menneskets" møte med sitt eget mørke ute i jungelen. Om det er krig som i Apocalypse Nows tilfelle eller kolonisering i Heart Of Darkness, er begge tilfeller av en manns selvrealisering i den dypeste og mest ubarmhjertige jungelen. Jeg vil kalle både novelle og film tidløse, selv om begge er satt i sin tids politiske klima; koloniseringen av Afrika på 20-tallet og Vietnamkrigen. De kan godt leses/sees distansert fra den politiske vinkelen. De konkluderer likevel ganske annerledes. I Heart Of Darkness blir Marlowe klar over ondskapen som lurer i ham selv og de rundt ham, men han klarer å holde på rasjonaliteten og forstanden, noe som gjør at han overlever. Men i Apocalypse Now tar Willard og omfavner mørket og galskapen i jungelen, fordi det er det eneste løsningen som er igjen. Man kan se det i sammenheng med Vietnamkrigen. Den var så merkelig og grufull at det eneste man kunne gjøre for å overleve var å akseptere sin egen umenneskelighet og galskapen som finnes i en. Dette blir Willards redning i motsetning til Marlowe som klarer å holde fast i en flik av sin egen rasjonalitet. Novelle og film går i sine egne retninger, men begge står fjellstøtt på egne bein.
